Eg ønske meg ein julekveld

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim 

Himmelens krystaller dale ned å pakke inn våre hus og hjem og alt som me har kjært
Lysekroner skinne gjennom mørket og gir håp om at om at varmen ska få plass å gi oss mot
Gatelangs står mennesker som aldri kom seg inn. Dei som ramla og fekk ødelagt sitt sinn
Aleina står de samen dei som aldri kom seg fram. Og me minnes han som kalte seg Guds lam 

Eg ønske meg ein julekveld med hjerterom og fred kor ensomhetens byrde tar farvel
Ei gledesstonn fra hjerta uten tåre og forakt kor håp blir tent om bare for ei natt

Mange retters middag og et grantre står i glas. Søte tona av musikk forgyllt i glede
Frydfull nostalgi når pynta gava blir delt ut. Milde klemma delt med dei som e te stede
Barn som mista mødre og ein far forlatt i nød søke julefred der sorgen når sin død
Søstre som forlot sitt liv når brødre ville be. Har me glemt det barn som kom med julens fred? 

Eg ønske meg ein julekveld med hjerterom og fred kor ensomhetens byrde tar farvel
Ei gledesstonn fra hjerta uten tåre og forakt kor håp blir tent om bare for ei natt

Barnet kom te vår jord for å trøsta dei som tror
Barnet kom heim ned for å gi oss evig fred

Eg ønske meg ein julekveld med hjerterom og fred kor ensomhetens byrde tar farvel
Ei gledesstonn fra hjerta uten tåre og forakt kor håp blir tent om bare for ei natt

Eg ønske meg ein julekveld med hjerterom og fred kor ensomhetens byrde tar farvel
Ei gledesstonn fra hjerta uten tåre og forakt kor håp blir tent om bare for ei natt

 

 

 

Tårene

 

Husk på meg

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim

Husk på meg når dine dagar e talte. Husk på meg når du må dra.
Husk på meg når fager kveldssol smile te deg, og du reise her i fra.

Se te meg når eg e aleina. Kan du kikka ner, og se om eg får ro?
Se te meg, når kroppen min får smaka, de bitre frukte i mine spor.

Gløm meg ei når du har fonne glede. Gløm meg ei når du har fonne fred.
Gløm meg ei når tidens tann bedrar oss. Gløm meg ei, – eg lengte ette deg.

 

Alltid så god ein gutt

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim 

Ugjort gjerning vente ved hans dør,
Fylle hjerta hans med søvnløs nød.
Midt i ein time, og mitt i ei natt, falt et uønska valg i hans hånd.
Hans fattige sinn blei bedratt, av verdilause penga han trudde han trong.

Han va alltid så god ein gutt, 
– før dagar blei lange og natta for mørk.
Alltid så god ein gutt, 
– før åra forsvant og hans sjel mista si røst.

Sviket, forutsett fra evighet.
Skammens skjebne, fetta om hans navn
Ei handling, så enkel, sko nå laga skille for framtid, i dag og i går.
Om bare hans anger va nok, te å lega de mange, med så djupe sår

Han va alltid så god ein gutt, 
– før dagar blei lange og natta for mørk.
Alltid så god ein gutt, 
– før åra forsvant og hans sjel mista si røst.

Kan det bli ugjort?
– Det som nå har hent.
Ta dette fra meg,
kan det nå bli glemt?

Kan det bli ugjort?
– Det som nå har hent.
Ta dette fra meg,
kan det nå bli glemt?
Alltid så god ein gutt.

 

Håp te å leva

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim 

Eg var fortsatt ung. Gjekk aleina. Det var varmt.
Brente hud e bedre enn de brennande blikk.
Folk med liv som meg må konna stå for sine valg,
men eg klare i skammen. Eg e svak og vil kje bli fortalt.

Det hendte eg va sterk, men eg gjekk dristigheten veg.
Eg gav meg vekk. Fekk betalt. Fortrengte mine nei.
Eg likte å bli likt, men eg forsto at det va galt
når det viste seg at kroppen min va alt de ville ha.

Eg fekk håp te å leva med alt som gjekk galt.
Håp og makt te å streva for å se det lys eg såg den dag.

Leva et liv der storm kan tenna hjerteslag.
Håp te å kreva at sjølmedlidenheten tar farvel.

Eg traff ein mann på reise.Han visste og forsto.
Men ligavel så møtte han mitt blikk og gav meg tro.
Han fortalte om et vann som ville slokka all mi tørst.
Ein kilde gjømt i hjerta som velle fram mens såre gror.

Det gir håp te å leva med alt som gjekk galt.
Håp og makt te å streva for å se det lys eg såg den dag.

Leva et liv der storm kan tenna hjerteslag.
Håp te å kreva at sjølmedlidenheten tar farvel.

 

Tårene

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim 

Tru det når ankeret søkke te bånns, og du kjenne at håpe ditt dør.
Tru det, når himmelen briste, og regnfylte skye står klar med si bør.
Tru det når aleina du står: – Rustningen rusta og magen din blør.
Tru det når du heilt aleina bære di sorg bak himmelens slør.

Ein dag ska tårene bli tørka fra ditt kinn.
Lastå du bar blir skylt øve bord.
Tårene du gjømte i ditt sinn.
Ska berga deg inn i ei havn, du aldri forsto.

Tru det når blomstene vissne, og snøen begrave og skjule ditt spor.
Tru det når allting du miste. Kreftene svikte, og nøden blir stor.
Tru det når allting tar slutt. Stormen fortære med vind i fra nord.
Tru det når du uten krefte må se at din kjære har mista ein bror.

Ein dag ska tårene bli tørka fra ditt kinn.
Lastå du bar blir skylt øve bord.

Tårene du gjømte i ditt sinn.
Ska berga deg inn i ei havn, du aldri forsto.

For ingen står utenfor livet.
Nei, ingen står utenfor håpet som gir tro.
Ingen står utenfor kjærligheten.
Når brenningen bryte så e dåkke to.

Ein dag ska tårene bli tørka fra ditt kinn.
Lastå du bar blir skylt øve bord.
Tårene du gjømte i ditt sinn.
Ska berga deg inn i ei havn, du aldri forsto.

Gje meg svar

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim

Dødsdommen tynge roten av mitt hjerte. Kan eg snart få fred?
Lidelsen har satt seg i kroppen. Marg og bein har tatt del
Havesyke – det var dommen ingen leger har medisin for det kor ska eg nå?

Gje meg svar
Gje meg svar
Gje meg tro og håp om et nytt liv
Gje meg svar

Visdommens datter kviskra stille «Dansen må nå ta slutt»
Visdommens ord var mjuke og milde «Del nå med din bror»
Sjalusi – det var dommen ingen leger har medisin for det kor kan eg gå?

Gje meg svar
Gje meg svar
Gje meg tro og håp om et nytt liv
Gje meg svar

Viss eg har tatt noge fra deg får du re ganger igjen
viss eg har tatt noge fra deg får du re ganger igjen

Gje meg svar
Gje meg svar
Gje meg tro og håp om et nytt liv
Gje meg svar

 

Døperen

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim

Kamelskinn va den draktå som han bar. Gresshoppe og villhonning hans mat.
I ødemarkå budde han blant få og bar fram ordet som kvert folk sko nå.

Ei klare røst i ødemarkå robe: ”rydd Herrens veg og gjer han stiar rette.”
Judea og Jerusalem kom ner te Jordan kor han lærte de omvendelse.

Ooh Ooh Ooh Ooh

Han viste de dem lange smale stien. Den stien som gjer liv te alt som gror.
Han peika fram mot Han som steig heilt ner, som gav oss Ånd og fylte oss med fred.

Ooh Ooh Ooh Ooh

Hans liv blei fullendt når han såg ei dua sendt frå Himmelen.
Himmelen åpna seg med Hellig Ånd i dåpen av hans Herre.

Ooh Ooh Ooh Ooh

 

Sulla deg du litle lam

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim

Kledd i svarte slør,
går kvinner fast i takt.
Krigsherja land
heilt lydlaust, blei det sagt.
Sulla deg du litle lam, – veien blei for lang

Tåredogg på kinn,
blei perlestøv i gras.
Kjælenavn dei nynna,
og trøstebøne las.
Sulla deg du litle lam, – veien blei for lang

Mødre uten barn,
og søstre uten brør.
Dei står der arm i arm,
ei dempa røst som blør
Sulla deg du litle lam, – veien blei for lang
Sulla deg du litle lam, – veien blei for lang

Sulla oss du gode lam, – veien e for lang
Sulla oss du gode lam, – veien e for lang
Sulla oss du gode lam, – veien e for lang
Sulla oss du gode lam, – veien e for lang

 

Skriv det i sanden

Tekst: Kjellaug Marie Bakke og Valborg Bakke Melodi: Valborg Bjerkreim

I mitt hjerta stride godhet mot ondt.
Eg vil jo hjelpa, makte ikkje stort.
Rettferdighet, – finnes det?
Tanken min va god, men handa strakk kje te.

Hu står der i skyggen av et gammalt tre, Ser etter hjelp, kan me gje henne det?
Et sårbart sinn søke omsorg, har me tid te å plastra et sår?

Kan me gje hu ein heim?
Kan me klara knytta vennskapsbånd?
Ette kvert kan me kanskje få det te,
gå samen hånd i hånd.

I mitt hjerta stride godhet mot ondt.
Eg vil jo hjelpa, makte ikkje stort.
Rettferdighet, – finnes det?
Tanken min va god, men handa strakk kje te.

Mine harde øyne ser ei gråtkvalt røst, har nok med meg sjøl, før sommer blir høst.
Me feiler alle, me snobble og dett. Kan ho greia sjå, ke som er rett?

Kan me gje hu ein heim?
Kan me klara knytta vennskapsbånd?
Ette kvert kan me kanskje få det te,
gå saman hånd i hånd.

Send ei stråla fra den evige verd,
lys gjennom oss, – så me kan syna veg.
Kem e me, som kaste stein me skitne hender?
Kem e me, te kasta stein?

Skriv det i sanden, – la havet vaska det reint
Skriv det i sanden, – la havet vaska det reint
Skriv det i sanden, – la havet vaska det reint

I mitt hjerta stride godhet mot ondt.
Eg vil jo hjelpa, makte ikkje stort.
Rettferdighet, – finnes det?
Tanken min va god, men handa strakk kje te.

La oss gleda oss med dei glade

Tekst og melodi: Valborg Bjerkreim

Tenk om all vår kjærlighet var oppriktig
Me avskøy det onda og holdt oss te det goda
Tolmodige i motgang
Utholdane i bønn

Tenk om alle hus i vårt land hadde hjerterom
Gjestfrihetens dyd va dets pryd
Folkeslag blei søsken
Et festbord dekt på vår jord

La oss gleda oss med de glade
La oss grina med dei som grin
La det gode fordriva ondskapen
Nattå e slutt og dagen nær

Tenk om alle sterke ville bæra de svake
Tenk om me turte sjå nødens byrde
Med lengsel te rettferdighet
strevde me for fred

La oss gleda oss med de glade
La oss grina med dei som grin
La det gode fordriva ondskapen
Nattå e slutt og dagen nær

Ein fiende var sulten
Og du gav han mat
Du fant han der han sulta og du gav han vann

La oss gleda oss med de glade
La oss grina med dei som grin
La det gode fordriva ondskapen
Nattå e slutt og dagen nær